THEODOR KITTELSEN NO. 54

 EVENTYRLIGE OG VAKRE 

Når jeg ser tilbake på de forskjellige kunstnerne jeg har skrevet om ser jeg at det er en merkelig blanding, men sånn får det bare være. Jeg skriver om bilder og kunstnere som på en eller annen måte vekker min begeistring eller fanger min oppmerksomhet. Å hoppe fra Madge Gill til Theodor Kittilsen kan virke underlig, men for meg er det en spennende link her.  

Bare navnet Theodor Kittilsen får oss til å tenke på Asbjørnsen og Moe`s eventyr. Jeg ser for meg vakre bilder av isbjørner, prinsesser og troll, men han stod også for så mye mer. Dette gikk opp for meg da jeg på Youtube kom over en brite ved navn Pete Beard som presenterer hovedsaklig illustratører som er mer eller mindre kjent. Hans presentasjon av Theodor Kittilsen vil jeg anbefale å se, selv om Kittilsen er mer enn en illustratør for oss i Norge. Han var også en dyktig maler. Beard har også en presentasjon om en annen norsk illustratør som gjorde danske av seg, nemlig Louis Moe, som jeg kommer tilbake til.

Theodor ble født i Kragerø i 1857, i en familie som hadde det ganske godt og stabilt og trygt økonomisk, men da Theodor var 11 år døde faren plutselig og det gjorde at deres situasjon endret seg ganske mye.  Det var ikke penger til å støtte en kunstnerutdanning for Theodor og han måtte  begynne i håndverkerlære.  Dette førte han omsider til Arendal hvor han gikk i lære hos urmaker Johan Stein. Stein oppdaget hans tegninger og ble så begeistret at han tok dem med til Arendal Kunstnerforrening og gjennom dens leder Diderik M Aall fikk man ordnet med økonomisk støtte til kunstutdanning for Theodor. Dette førte han til Oslo i 2 år og siden til München, hvor han var fra 1876 til 1879. Her studerte han sammen med andre norske kunstnere som Werenskiold og Skredsvik.  

I 1879 mistet han den økonomiske støtten og begynte å levere satiretegninger til tyske aviser og malerier. I 1880 ble hans maleri "Streik" innkjøpt av Kristiania Kunstforrening, noe som etterhvert førte til at han fikk kunststipend og kunne flytte hjem til Norge. Her kom han i kontakt med Peter Christen Asbjørnsen og fikk oppdraget med å illustrere dennes Eventyrsamling. 

Det er jo dette han er mest kjent for i dag, men han illustrerte også andre bøker, og et eksempel  er hans bok om svartedauden i Norge. Han tegnet den som en gammel kone med kost og kalte henne Pesta.  En interessant, annerledes versjon enn de vakre lyse eventyrtegningene han ellers er kjent for.  

Han giftet seg med Inga Kristine Dahl og de fikk mange barn og flyttet en del rundt før de slo seg ned i Sigdal, hvor de bygget hus og innredet det til å bli et eventyrhus, dekorert med eventyrlige bilder. Lauvlia i Sigdal er i dag åpent for publikum, også Kittelsen Museet ved Koboltgruvene tilhørende Blaafarveverket i Modum. Han døde i 1914 bare 56 år gammel. Han var da syk og nedbrutt da de var blitt nødt til å selge sitt elskede hjem i Sigdal og flytte til Jeløya i Moss, ifølge Store Norske Leksikon. 

Bildet jeg har plukket ut heter "Huldra forsvant" som jeg oppdaget på en utstilling på Blaafarveverket i 2022. Utstillingen hette "Mellom to Verdener" - mystikk og myter i norsk kunst 1850 til 1950. Det er her linken til Magde Gill kommer inn for meg. Når grensene mellom to verdener blir visket ut og man ser og opplever ting utenom det vanlige. Bildet er beskrevet som er av hans hovedverk. Hvofor er det da ikke bedre kjent?

Mannen på bildet ser overrasket ut, synes jeg. Så han noe som forsvant? Theodor Kittilsen synes å mene det. Det at han ikke har tegnet inn Huldra er etter min mening det fine og understreker mystikken. Hva var det han så?