NIKOLAI ASTRUP No. 42

VESTLANDSMALER OG HEIMSTADKUNSTNER

Nikolai Astrup ble født i Bremanger men hans navn vil for alltid knyttes til Jølster og stedet hvor han bodde til sin død. I 1912 kjøpte han stedet Sandalstrand som i dag er kjent som Astruptunet og som nå er et museum. 

Han ble født i 1880 og døde i 1928.  Han fikk et kort liv, men han har etterlatt seg en anselig mengde arbeider.  Han blir beskrevet som "Heimstadkunstneren" fremfor noen, for å være på vestlandet og male naturen og menneskene der var meget viktig for ham. Astrup var også en dyktig gartner, og han greide å opparbeide og dyrke fram en vakker hage rundt gården, som ble betegnet som en falleferdig liten gård da han kjøpte den. 

Hans kunstneriske utdanning brakte han til Kristiania, til Tyskland og Frankrike. Han hentet mye inspirasjon med seg på disse turene og han var inspirert av kunstnere som Henri Roussau og Paul Gaugin. At han var inspirert av Roussau synes jeg er ganske tydelig for malestilen hans på flere malerier er klart naivistisk.  Han kalte stilen sin for naturalistisk naivistisk ifølge Store Norske Leksikon, men han hørte også hjemme i nyromantikken. Flere av hans malerier er mystiske og klart subjektive og viser tydelig hans tilknytning til naturen rundt han, synes jeg. 

Som vanlig har jeg litt problemer med å bestemme meg for hvilket maleri jeg vil presentere men bestemte meg til slutt for det mest kjente, "Jonsokbål" fra 1912.  

Som jeg allerede har nevnt så er stilen hans litt naivistisk - noen kaller det barnslig stil.  Og til dette maleriet valgte han visstnok stilen ganske bevisst.  Han ville nemlig fortelle hvordan han husket Jonsokfeiringen (eller St. Hans-feiringen) da han var barn.  Han fikk nemlig ikke lov av sin far, presten, til å være med å feire Jonsok.  Var det litt hedensk feiring med den bålbrenningen? Det kan se ut som om han har plassert seg selv som liten gutt  foran bålet. Den lille, svarte siluetten kan være han.  Bålet er stort og mektig og det står mange mennesker rundt og ser.  Mine tanker går til det første St. Hans-bålet jeg kan huske. Jeg var i Kirkenes,  to eller tre år gammel, og jeg hadde fått et stort eple og satt og så på det store bålet. Var det en heks på toppen? Eller er det et falsk minne? En gammel og fin tradisjon med røtter langt tilbake.  Mystisk og fint var det i alle fall!