SERAPHINE DE SENLIS No. 5 No/Eng

MALE PÅ ENGLENES BEFALING/PAINTING AT THE  ORDER OF ANGELS


Å ha venner som er like opptatt av kunst som jeg selv, er bare en fordel synes jeg. Og når de kommer med tips om kunstnere jeg ikke har hørt om, blir jeg veldig takknemlig. Særlig når det er en kunstner jeg faller pladask for som Seraphine Louis, eller Seraphine de Senlis, som hun har blitt kjent som. 

Having friends as passionate about art as I am is a privilege, I think. And when they introduce me to artists I havn`t heard of before, it makes me so greatful. Espesially when it is someone like Seraphine Louis, or Seraphine de Senlis as she is known as, today. 

Tracy tipset meg faktisk om filmen om hennes liv! Og det var slik jeg oppdaget henne og falt for den fantastiske Yolande Moreaus tolkning av henne.  Se filmen om du får anledning. Den er bare så nydelig og veldig trist. 

Tracy introduced me to the film about her life! Thats how I discovered her and saw the wonderful Yoland Moreau impersonating her. See the film if you can! It is both beautiful and sad! 

Seraphine bodde i landbyen Senlis i Frankrike, hvor hun levde av å ta småjobber og vaske for de mer velsituerte. Hun levde et hardt liv, men fant tid til maleriene sine om kvelden når hun var for seg selv. Hun sa selv at hun fikk beskjed av englene om at hun skulle male, og at det var de som viste henne hva hun skulle male.  Hun hadde en sterk kjærlighet til naturen, og malte blomster og trær på en helt spesiell måte. 

Seraphine lived in the village Senlis in France where she made a living from odd jobs and washing for rich people. She had a hard life, but found time for her paintings in the evenings when she was at home. She always claimed that the angels told her to paint and what to paint. 

En tysk kunstkritiker bodde en tid i Senlis og Seraphine vasket for ham, da han ved en tilfeldighet oppdaget maleriene hennes.  Han ble bergtatt, og kjøpte straks noen av bildene og ga henne beskjed om å fortsette å male så mye som mulig. Så kom 1. verdenskrig og Uhde måtte rømme og Seraphine ble overlatt til seg selv.  Hun fortsatte å male og male og utviklet stilen til å bli kraftig, lidenskapelig og mystisk. Så traff de hverandre igjen noen år senere og tok opp samarbeidet igjen, og Seraphine opplevde faktisk gleden av at folk ville ha bildene hennes - for en stund.  Så kom krakket og Uhde ble ruinert. 

A German art critic, Wilhelm Uhde, lived for a while in Senlis, when Seraphine washed and cleaned for him.  Quite by chance he saw her paintings and dumbfounded, he immediately bought some of her paintings and instructed her to paint as much as possible.  When the 1rst world war broke out Uhde had to escape, and Seraphine was left alone.  During the war she painted and painted and developed a passionate, powerful and mysterious form of expression.  They met again some years later and again started to cooperate. And for a while, Seraphine did have the pleasure of selling paintings.  Then in 1929 came the economical collaps and Uhde was ruined, which was devastating for Seraphine.  

Jeg har lest at Seraphine ble skadet at de giftige væskene hun jobbet med, eller var det en gradvis utviklende sinnsykdom? Hun ble i allefall innlagt på mentalsykehus med psykoser og døde der i 1942.

I have read that she was injured by the toxic fluids she worked with, or was it a slowly progressing mental illness? Anyway, she was hospitalized in a mental hostpital with psychosis, and died in 1942.  

Hun malte ikke de siste årene av sitt liv. Hun hadde likevel en stor produksjon i løpet av sitt liv og jeg var så heldig at jeg en gang fikk se et av maleriene i Pompiedou-senteret.  Min mann og jeg var der og hadde sett en mengde malerier og var blitt temmelig ør i hodet, da jeg plutselig stod rett foran et fargesprakende tre med underlige blomster på.  Jeg følte det som om jeg var truffet av lynet!! Jeg ble også helt bergtatt!! Det er noe helt eget med måten hun malte på.  Var det sinnsykdom eller var det englene? Jeg vet ikke, men vakkert er det! 

She didn`t paint the last years of her life, but she did produce quite a lot of paintings in her lifetime and I was fortunate to see one of her paintings in the Pompiedou Centre in Paris some years ago.  I remember my husband and I had seen a lot of art and started to grow tired. Then I suddenly found myself in front of a painting of a tree done with wonderful colours and with the most strange flowers. I felt like I was hit by lightening! It was one of hers, no doubt! Her style is so unique! Was it the mental illness or was it the angels? Or was she a really gifted artist? I don`t know! But it is so beautiful! 




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

KAI FJELL No 48.

Harald Solberg No. 40

TAMARA DE LEMPIKA No 47