GEORGIA O`KEEFE No. 6 No/Eng

NÆRT INNPÅ/CLOSE UP. 

Så sent som i 2005 oppdaget jeg Georgia O`Keefe. Jeg fant en bok om henne på Louisiana utenfor København, og det var tittelen som fanget min oppmerksomhet. ``American and modern``!? Rar tittel tenkte jeg - det er da ingen motsetning i det! Hun døde i 1986 nesten 100 år gammel, så hun hadde virkelig fått med seg det meste opp igjennom historien. 

I didn`t discover Georgia O`Keefe until 2005! I found a book about her in the Louisiana Museum of Modern Art outside Copenhagen. The title immediately caught my attention: "American and Modern". What a strange title I thought, but I liked the image on the book cover!  

Det som gjør at jeg har blitt så glad i hennes malerier er at hun malte hovedsakelig med olje. Bildene har dette rike, litt fete uttrykket som jeg elsker. Det er nesten så jeg ser at malingen velter seg utover lerretet og legger seg til rette. Det er særlig de abstrakte bildene hennes som dette gir meg denne følelsen.  Hun malte også endel blomsterbilder hvor hun gikk så tett innpå motivet at man mister motivet av syne og igjen står linjer, farger og former. Noen tolket disse motivene som kvinnelige kjønnsorganog og trakk frem Freuds teorier som var populære på denne tiden. Hun malte også endel malerier av dyrekranier og bein. En fasinerende blanding av liv og død. 

What makes me like her paintings so much is her use of oilpaint. Her paintings have this rich almost greasy expression about them that I love. You can almost see the paint pouring out on the canvas. I especially feel this when looking at her abstract paintings. She also painted a lot of flowers where she got so close up to them that all you are left with are lines, colours and shapes. Some saw her paintings as images of female genitalia and started to discuss Sigmund Freud`s theories which were very popular at this time. She also painted images of animal sculls and bones - a fascinating mix of life and death. 

Hun bodde i New York i mange år, men flyttet til Santa Fe etter at hennes mann, den kjente fotografen Alfred Stieglitz døde.  Det var imens jeg leste denne boken om Georgia at tanken slo meg: hun må ha truffet Frida Kahlo! De var i New York samtidig og kunstnermiljøet var vel ikke så stort da. Og ganske riktig! I en bok om Frida Kahlo som jeg fikk kjøpt i Edinburgh senere den sommeren fant jeg det.  De traff hverandre i New York, da Frida og mannen Diego Rivera var der.  Hun besøkte dessuten Frida et par  ganger i Mexico. Begge damene var gift med berømte menn, men var vel så dyktige selv og har fått den heder de fortjener i ettertiden. Det er godt å tenke på.  

She lived in New York for many years, but moved to Santa Fe in New Mexico when her husband, the world known photographer Alfred Stieglitz died. While reading about her life, it struck me: She must have met Frida Kahlo! They were in New York at the same time and must have met! And in a book I bought later that summer, in Edinburgh, I found it! They did meet in New York when Frida Kahlo and her husband were there. In fact, she also visited Frida in Mexico.  Both women married famous men, but being as gifted as they both were, they both have got the attention they deserve in our time. 

Georgia malte ulike motiver som nevnt, og jeg har problemer med å velge ett.  Hun hadde denne unike evnen til å gå tett innpå og se det vakre, som feks et motiv hvor hun malte et tørt gammelt tre og man står og ser oppover stammen og toppen bare blir borte et sted på veien.  Bildet får meg til å tenke på en annen dyktig kvinnelig kunstner - Kanadiske Emily Carr. Jeg kommer tilbake til henne og Frida Kahlo i hver sin blogg siden. 

As I have mentioned Georgia painted different images and it is difficult for me to chose one painting to represent her. She had this unique way of looking at things up close, and I will mention one painting of an old, dead tree where you stand close to the tree trunk and look up and up, and the top of the tree vanishes somewhere on its way up. This painting got me thinking about Emily Carr, a Canadien artist who I will write about in a later blog, as I will about Frida Kahlo.  

Bildet jeg har valgt er det som var på utsiden av boken jeg kjøpte.  Det er kanskje overraskende lite farger i motivet for jeg liker sterke dramatiske farger, men det er en god balanse mellom det mørke og det lyse. I tillegg synes jeg dette fete gode uttrykket kommer godt frem. Det er  nesten som om jeg ser ned i en tykk masse som har blitt rørt rundt i, og fargene begynner så vidt å blande seg, og jeg bare aner hvilken farge som vil stå frem til slutt.  I tillegg synes jeg det likner på skyer som samles før et uvær bryter løs. 

The painting I eventually chose is the one in the front of the book I found about her life.  It has perhaps surprisingly few colours in the image as I often prefer strong colours, but there is such a beautiful balance between the dark and light colours. And again it has this greasy rich look that I like. It is as if I am looking down into a pot with a thick paint that has been stirred a bit and the colours are about to blend into each other. And I do not know which colour it will end up as. And at the same time it looks like clouds gathering before a dark storm.