LUDVIG KARSTEN No. 7 No/Eng
BOHEM OG HISSIGPROPP/BOHEMIAN AND HOTHEAD
Jeg oppdaget egentlig Ludvig Karsten ganske sent. I en bok av Tommy Sørbøe med tittelen ``Norske Malerier`` blir norske malere fra I. C. Dahl og frem til ca 2005, presentert. Jeg har muligens sett bildet før, men da la jeg merke til det. Det er utrolig bra malt.
I did discover Ludvig Karsten late in life. In a book by Tommy Sorboe, called "Norwegian Paintings" I found this painting by Karsten. I think I had seen it before but this time I really noticed it. This is a wonderful piece of work.
Ludvig Karsten er blitt kalt neo-impresjonist og kolorist, men jeg synes uttrykket hans også er litt ekspresjonistisk. Han var også sterkt inspirert av Edvard Munch. Når jeg ser på hvordan han har lagt malingen lagvis og skrapt frem de underliggende fargene i maleriet ``Det blå kjøkken`` går tankene mine til ``Syk pike`` av Munch. Det er noe av samme måten å jobbe på, synes jeg. Men i Karstens bilde er det en fantastisk symfoni av farger som blander seg på en utrolig vakker måte.
Ludvig Karsten is labeled a neo-impresionist and colourist, but I also find his paintings expressionistic. He was inspired by Edvard Munch. When I look at how he has put the paint on in layers and then has scraped off paint again so the underlying colours peep through in "The blue kitchen" I immediately remember "Sick girl" by Munch. It looks as if it is the same technique, I think. In Ludvig Karstens painting however it is a fantastic symphony of colours mixed in an incredibly beautiful way.
Motivet er så utrolig enkelt. Et bord med servise som kanskje står igjen fra kvelden før, eller til en tidlig frokost? Utenfor vinduet aner vi morgenens første solstråler, og hele atmosfæren er bare så fredelig. Måten lyset faller på vindussprossene og kaffekoppen sammen med den nesten dirrende atmosfæren er nydelig gjort. Jeg kan ikke få sett meg mett på dette bildet.
The image itself is very simple; A table with plates and a cup left there from the previous night or for an early breakfast? Outside the window we can see the first sunbeams, and the whole atmosphere is just so peaceful. The way the light falls on the window and the coffee cup together with the almost vibrating atmospheare is just so wonderful. I can`t see enough of this painting.
Rart at en så kranglete og forfyllet person kan skape noe så vakkert og fredelig. Karsten la seg ut med de fleste visstnok så han kan ikke ha vært lett å ha med å gjøre. Kanskje han måtte få ut litt energi for å klare å skape etterpå? Det var nok et spesielt inspirert øyeblikk som festet seg hos ham, og som fikk sin forløsning i disse vakre fargene.
Funny how a hothead and drunk can create something as beautiful and peaceful as this. He apparently became a very disliked person and couldn`t have been an easy person to deal with. Could it be that he had to let out steam before he started to create something? It must have been a particularly inspired moment that remained with him and was then transformed into these glorious colours I think.
Ludvig Karsten ble bare 50 år gammel og døde i Paris i 1926, visstnok etter et fall i en trapp. For en trist utgang for en dyktig kunstmaler. Han burde fått lov til å leve lenge og produsert mange flere bilder, synes jeg.
Ludvig Karsten died 50 years old in Paris in 1926, apparently after having fallen down a flight of stairs. What a sad exit for such a gifted painter. He should have been allowed to live for a long time and produce a lot of beautiful art.
Kommentarer
Legg inn en kommentar