EMILY CARR No. 9 No/Eng
POST- IMPRESJONIST OG KANADIER/POSTIMPRESIONIST AND CANADIAN
Emily Carr was a Canadian artist. It was Deirdre who told me about her. Emily is dead now, but she left behind a lot of paintings despite the fact that she for a period hardly painted at all. The Canadians appreciate her and today she is regarded as one of Canada`s greatest artists. She is mentioned as one of the 7 - The group of seven!
Som Georgia O`Keefe malte hun hovedsakelig med olje. Jeg følger en ung kanadisk kunstner på Instagram som jeg la merke til fordi hans stil fikk meg til å tenke på Emily Carr. Jeg sendte han en melding og sa at jeg likte maleriene hans og at de fikk meg til å tenke på henne. Da fortalte han at hun var en stor inspirasjonskilde for ham og takket for komplimentet. Sjekk han opp på Instagram, @samsoriginalart.
Like Georgia O`Keefe, she painted mainly in oil. I follow a young Canadian artist on Instagram. I noticed him because his style reminded me of her paintings. I sent him a message and told him so and that I really like his paintings. He thanked me and told me that she was a great inspiration for him! Check him out! @samsoriginalart!
Emily Carr malte hovedsaklig motiver fra lokale stammer blant urinnvånerne, samt naturen. Bilder av skog og trær er veldig typisk for henne. Da er det ikke realistiske vakre trær vi snakker om. Nei, stilen hennes er beskrevet som nesten delirisk. Jeg vet ikke om jeg ville beskrive den slik, med hun hadde en særegen stil som er lett gjenkjennbar. Hun har også dette fete uttrykket som blir nesten voldsomt samtidig som det er akkurat passe kontollert. Hun beskrives som modernist og post-impresjonist og hun var i Europa på 1930-tallet på forskjellige skoler og hentet mye inspirasjon derfra.
Emily Carr found her motifs from the local indigenous tribes and from nature. Paintings of trees and forests were not uncommon when it comes to her. Its not naturalistic and beautiful painted trees we are talking about here. Her style was said to be almost deliric. I don`t know if I would describe it like that, but she had a personal style which is easily recognizable. She also had this oily look that has got an almost violent expression but at the same time is so controlled, in my opinion. She is labeled as a modernist and post-impresionist, and as she went to different European art schools in the 1930`s she was inspired from what she saw there.
Som så mange kunstner og kvinne slet hun med å få anerkjennelse i sin tid. Hennes særegne stil var også litt for spesiell for Kanada selv om hun mot slutten av livet fikk mer annerkjennelse. Hun var sterkt opptatt av å verne skogene mot industriell utnyttelse og var tidlig en av de som innså viktigheten av å verne urskogen. Hun var i tillegg en dyktig skribent, og det var skrivingen hun tydde til da hun på slutten av livet fikk dårlig helse som følge av hjerteinfarkt og slag. Hun døde i 1945.
Like so many female artists of her time she struggled to get the acknowledgement she deserved. Her very personal style was a bit too peculiar even for Canada, but at the end of her life she did get more acknowledgement. She was also engaged in preserving the forests against industrial exploitation and was early on one of the few that recognized the importance of preserving the virgin forests. She was also a gifted writer and it was writing she turned to when her health got poor at the end of her life. She died in 1945.
Bildet jeg har valgt heter Indien church, og er beskrevet som et av hennes beste arbeider. Jeg elsker denne kontrasten mellom det stille hvite bygget og naturen rundt. Jeg synes trærne ser ut som om de prøver å bryte seg frem, mens bygget står der i en stille trass. Gresset foran bygningen ser ut som om det vokser vilt og får nesten karakter av et opprørt hav. Denne kontrasten mellom det stille og det ville og det hvite og det grønne er bare så vakker. Fantastisk gjort.
The painting I have chosen is named "Indian church", and is mentioned as one of her best works. I love the contrast between the silent white building and the surrounding nature. To me the trees look like they are forcing their way ahead, but the building is standing in silent defiance. The grass in front looks like its growing wild and gives the impression of a rough sea. This contrast between the silence and the wild, the white and the green is just so beautiful. Fantastic work!
Kommentarer
Legg inn en kommentar