HANNAH RYGGEN No. 17

VERDEN I VEVEN

 

Hannah Ryggen var en stor kunstner som uttrykket seg gjennom veven, og når jeg tenker på  arbeidet hun har gjort slår det meg at det går an å bli en stor kunstner selv uten utdannelse i faget.  Hun var autodidakt både når det gjaldt veving og farging av garn. 

Hannah ble født og oppvokst i Sverige, og ble først folkeskolelærer, men tok kunststudier på kveldstid. Hun traff den norske billedkunstneren Hans Ryggen på en studiereise i Dresden i Tyskland, og de giftet seg og flyttet etterhvert til Ørlandet i Trøndelag, hvor Hans kom fra.  Der slo de seg ned på et småbruk, men selv om de begge var kunstnere levde de hovedsaklig av det de dyrket de første årene. Det var etter oppholdet i Dresden at Hannah begynte å veve.  

Til tross for at Hannah var kvinne og at hun holdt på med det mange ville kalle kunsthåndverk, oppnådde hun relativt fort suksess og hun hadde flere store utstillinger i utlandet. Hennes stil og arbeider var så enestående at det ikke gikk an å overse henne, tror jeg. Hun var opptatt av politikk og brukte teppene sine til å kommentere verdens hendelser. Hun var meget kritisk til Svensk nøytralitetspolitikk under 2 verdenskrig noe hun gav klart uttrykk for både muntlig og i veven.  Hans ble arrestert og etterhvet sendt til Grini og det er også kommentert i et av hennes verk.  

Mange av teppene har et dystert tema, men de er vevd i fantastisk vakre farger. Særlig blåfargene hennes er så utrolig vakre, og hun er kjent for akkurat disse.  Hun farget garnet selv, og hun begynte med det etter at hun hadde flyttet til Ørlandet.  Der eksperimenterte hun med ulike planter og fant gradvis frem til ``sine`` farger. Det fortelles om hvordan det i kjøkkenet hennes sto illeluktende potter hvor ulla gjæret i indigo og urin. Urin var visst viktig når det gjaldt å utvikle rette blåfarger. Det fortelles også at ``pisshinken`` stod bak døra og ventet på donasjoner fra besøkende.  

Fargene var etter hennes eget utsagn viktigere enn formen når hun jobbet. Hun følte fargene og lot de lede seg i prosessen, og når det var slutt på de måtte veven vare ferdig. 

Verket ``Vi lever på en stjerne`` har jeg valgt både på grunn av blåfargene, men også pga den historien dette verket har fått i ettertid.  Det ble bestilt av arkitekt Erling Viksjø, som utsmykning i Regjeringsbygget i 1959. Det ble skadet da terrorbomben smalt 22.07.2011, men har blitt reparert i ettertid, og skadene er nå knapt synlige.  Hennes stemme overlevde terrorhandlingen på en måte og det tror jeg hun ville likt. 

Jeg så dette teppet og mange andre på utstillingen over hennes livsverk på Nasjonalmuseet i 2015 og de gjorde et uutslettelig inntrykk.