VINCENT VAN GOGH No. 18

EN VAKKER SJEL OG TRIST SKJEBNE

Vincent van Gogh var på en måte en tragisk figur mens han levde, men heldigvis, i ettertid har verden fått øynene opp for hvilken stor kunstner han var.  

Jeg kan ikke huske første gang jeg hørte om Vincent Van Gogh, men det var etter å ha lest boken ``Han som elsket livet`` av Irving Stone at jeg virkelig begynte å studere maleriene hans. Han må ha vært utrolig vakker inni seg som kunne male så vakre bilder, men det virker som om han tidlig hadde psykiske problemer. Han taklet ikke motgang særlig godt og motgang hadde han mye av.  Uhell i kjærlighet hadde han også, så det kan se ut som om han hadde fått utdelt dårlige kort allerede fra starten på tross av at han kom fra en av de største kunsthandlerfamiliene i Europa.

Vincent jobbet til å begynne med i London for sin onkel Vincent som var en kjent kunsthandler, men la seg ut med kundene og sluttet til slutt selv etter mange klager fra kundene.  Etter en hjertesorg og noen nølende forsøk på å jobbe som prest dro han hjem til Nederland igjen.  Der startet han på prestestudie i Amsterdam, men etter en religiøs krise dro han til Belgia som lekpredikant for arbeiderne. Det var der han begynte å male og lage skisser av arbeiderne og deres kår.  Tegningene har blitt beskrevet som ``gale``, klossete  og ble kritisert av fagkyndige, men allerede da var det noe helt spesielt ved dem.  De viste personlighet. Jeg fant et par tegninger han laget i 1884, og de var riktig flotte! De heter ``Beskårede bjørketrær`` og det er virkelig helt fantastisk tegnede trær!

Han flyttet etterhvert til Paris hvor hans bror Theo bodde og der traff Vincent mange kunstnere og ble introdusert for andre impulser innen   kunsten. Impresjonistenes fargebruk ble viktig og frigjørende for ham.  Da han flyttet til Arles begynte han å male og utforske fargene mer inngående. Han gikk ifra å kjøpe farger som han blandet med olje til å rive fargene selv og bruke mindre og mindre olje. På denne måten fikk han renere og klarere farger og en annen tekstur på malingen.  Han malte fort og voldsomt og stod ute i den stekende sol uten hatt og arbeidet dag etter dag.  Ikke rart at det gikk galt etter hvert. Han ble innlagt på psykiatrisk sykehus et par ganger og en gang havnet han i fengsel. 

En slik livsførsel passet ikke for en person med et så skjørt psykisk sinn.  Men det var i denne tilstanden han malte som best og var mest kreativ. Han innså vel at han måtte velge mellom å leve stille og rolig og ikke male, og et liv i totalt kreativt kaos som gradvis brøt ham helt ned. Han prøvde til slutt å ta livet sitt. Han ble stygt skadet og døde til slutt av skadene, men levde 3 - 4 dager før han døde.  

Bildet jeg har valgt idag er kanskje ikke så kjent, men det er et bilde jeg liker veldig godt. Det heter ``Såmannen`` Et tre står midt i bildet og lager en fin motvekt til bonden som går og sår korn og den ubarmhjertige solen som steker i bakgrunnen. Holder den på å gå opp eller er den på vei ned? Det er ikke lett å se, men himmelen er gul og skyene er røde.  Det ser ut som om mannen er blind for den vakre naturen rundt ham. Han er bare opptatt av å få sådd frøene.