LUCIAN FREUD No. 20

 

UBEHAGELIG OG FASINERENDE


August 2005 var jeg på Edinburgh College of Art på kunstkurs for første gang.  Læreren som vi hadde tok med seg en del kunstbøker som jeg bladde i hver morgen. Den første morgenen fant jeg en bok om Lucian Freud, barnebarn av Sigmund Freud.  Jeg husker at da jeg åpnet boken og så store, nakne kropper, noen i  forvridde stillinger rykket jeg tilbake, lukket boken fort og gikk vekk. Det var noe ekkelt og frastøtende ved boken.  Men bildene hadde festet seg på netthinnen! Jeg hadde bla sett hvordan han malte huden på folk. Det var og er helt fasinerende! Han brukte mye maling! Og han brukte oljemaling! I tykke lag! Han overdrev nesten i uttrykket, men det er blitt fantastiske, slående bilder. 

Han malte sånn folk ser ut! Med valker og skjevheter og alt. Så - hver morgen når jeg kom inn i atelieret gikk jeg bort og bladde i boken. Jeg kjente fremdeles på den litt ekle følelsen, men den ble svakere for hver dag.  Idag ser jeg på bildene hans med fasinasjon og nysjerrighet.  Han har en spesiell evne til å få meg til å føle meg som en kikker.  Måten modellene er stilt opp gir meg følelsen av å få innblikk i private øyeblikk.  Det er ikke noe pornografisk over bildene men likevel noe privat.  

Han har malt et ikonisk portrett av Dronning Elisabeth.  Jeg vet ikke hva hun synes om det. Det er ikke noe flatterende ved det, men kanskje det er derfor det er så spesielt? Det er et ærlig bilde!

Lucian selv hadde jobbet hardt og målbevisst for å komme dit han var da han døde, i 2011. Han fikk størst anerkjennelse sent i livet, og han ble en gammel mann, 89 år. Det er sånn det burde være også, synes jeg. Det er mest rettferdig på den måten. Men han var visstnok ikke en enkel mann å leve med, og et sted har jeg sett at han hadde 16 barn! Med forskjellige kvinner.  Han blir idag sett på som en av de viktigste kunstnere i det 20 århundre. 

Bildet jeg har valgt heter ``Sleeping by the lion carpet`` og jeg valgte det fordi modellen går igjen i flere av hans bilder og er typisk for hva han ønsket å utforske, - det vanlige liv, noe dagligdags.  Men det viser også veldig godt det som jeg synes er så fasinerende, nemlig den overdrevne måten å male huden på, og likevel så ser det veldig ærlig ut. Mange mener det ser grotesk ut, men det er jeg ikke enig i. Han har malt en vanlig, overvektig og naken kvinne. Er nå det så grotesk?




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

KAI FJELL No 48.

Harald Solberg No. 40

TAMARA DE LEMPIKA No 47