LOUISE BOURGEOIS No. 27

MANGFOLDIG DAME

"Mitt navn er Louise Josephine Bourgeois. Jeg ble født 24 desember 1911 i Paris. Alle mine arbeider de siste 50 årene er blitt inspirert av min barndom. Min barndom har aldri mistet sin magi, det har aldri mistet mysteriene, ei heller sitt drama." Dette sa dama i 1994.  Hvem husker ikke barndommen sin på denne måten? Men å kontinuerlig hente inspirasjon fra den og skape forunderlig kunst i år etter år er få mennesker forunt. 

Sitatet er hentet fra boken "50 women artists you should know" og hun er absolutt en kunstner det er verd å bli kjent med, synes jeg.  Hun lager skulpturer av ulike materialer og derfor får de veldig ulike uttrykk, men jeg blir likevel sterkt fasinert hver gang.  

Som så mange kunstnere fant hun seg en ektefelle innenfor kunsten. Hun var gift med amerikanske Robert Goldwater i 35 år og var store deler av sitt liv bosatt i USA.  Dama selv døde i 2010, nesten 100 år ble hun! 

Hun har en stor skulptur i inngangspartiet til Tate Modern i London og det er vel en av de mest kjente. Det er en stor edderkopp - en gigantisk edderkopp! Kistefos skulpturpark hadde i 2017 en utstilling med endel av hennes arbeider, som jeg var så heldig å få med meg. I tillegg er hun representert med to verk i Ekebergparken i Oslo. Og hun har står bak verket "Den brennende stol" ved heksemonumentet på Steilneset i Vardø.

Det er dette verket jeg skal fortelle om ettersom det gjorde veldig sterkt inntrykk på meg å være der. Helt siden jeg hørte om heksemonumentet og hennes engasjement for å skape et verk der, har jeg hatt et inderlig ønske om å få se det.  Det var et samarbeid mellom henne og en sveitsisk arkitekt ved navn Peter Zumthor. Hun selv døde før det ble ferdigstilt, så dette var hennes siste store verk. 

Monumentet hedrer 91 mennesker, kvinner og menn, som ble brent på bålet i hekseprosessene i årene 1621 til 1663. Hele minnesmerket består av to "hus". Et langt og smalt med 91 små minnestavler og et lys for hver av dem. Det er en sterkt opplevelse å gå igjennom huset og lese hva de ble beskyldt for. Deretter kommer du inn i et lite glasshus hvor det står en stol med en brennende flamme opp igjennom setet.  

Jeg var der sammen med flere damer, og da vi kom til stolen ble vi stående i ring rundt den, skulder ved skulder, og det føltes som vi stod der sammen med kvinner og menn, som opp gjennom tidene var utsatt for overgrep og urett. Så vondt  og samtidig så godt!