PAUL GAUGUIN No. 38

 POSTIMPRESJONIST 

Jeg blir ofte slått av hvor stor kontrast det må ha vært mellom hvor vakkert en kunstner kan uttrykke seg og det kaotiske livet han/hun har hatt.  Paul Gauguin er en av disse. Bildene hans er vakre, fargerike og velkomponerte!  Men han hadde ikke orden på livet sitt - han var på konstant leting etter frihet og ro! Han var til å begynne med sjømann og deretter en vellykket aksjemekler som samlet på kunst. Han var gift og hadde barn og levde et borgerlig liv. Dette var imidlertid ikke nok for ham og i 1874 begynte han å male på fritiden.  Etter noen år valgte han å satse på kunsten på fulltid. Han var inspirert av Cezanne og malte til å begynne med endel stilleben.  

Han bodde en periode i Pont-Aven i Bretagne hvor han utviklet sin etterhvert kjente malestil. Den ble kalt Cloisonnismen pga de svarte konturene rundt skikkelsene i bildene. (Cloison er fransk for skillevegg.) Han hentet inspirasjon fra gamle glassmalerier og folkekunst. I 1888 dro han til Arles for å bo og jobbe sammen med Vincent Van Gogh noe som ikke endte bra. Det kan ikke ha vært bra for noen av dem, for de var hissige og labile begge to. Van Gogh endte opp med å skjære øret av seg og Gauguin dro derfra. Han streifet rundt i Frankrike frem til 1891 da han dro til Haiti.  Der ble han til 1893, men i 1895 dro han tilbake og denne gangen for godt. Han dro fra kone og barn. Her ble han frem til sin død i 1903. Dvs han flyttet til Marquesasøyene året før og døde der syk og fattig. 

Oppholdet på Haiti påvirket malestilen hans og det er her han utviklet det han selv kalte "syntetisk symbolisme". Bildene er vakre og har mange nydelige farger. Motivene viser nakne eller lettkledde kvinner i delikate positurer. 

Det er vel bildene han malte på Haiti som er hans mest kjente, men han malte også andre vakre og kjente malerier. "Visjonen etter prekenen" fra 1889 er ett ev dem.  Gauguin var selv ikke kristen, men var fasinert av historien om Jakob som sloss med engelen.  Maleriet handler om dette. Det er et vakkert maleri med en utrolig vakker rødfarge på bakken.  At han brukte denne fargen gjorde at mange tok avstand fra det! Det var ikke sånn jorden ser ut! Han prøvde visstnok å gi bort bildet til en prest, men denne ville ikke ha det. Han anså det som ukristelig. For å få frem riktig rødfarge i bildet måtte jeg fotografere bildet i Wendy Becketts "Maleriets historie", for bildene som jeg googlet frem hadde en blass og helt feil rødfarge! 

Bildet er todelt med en grein som skiller en gruppe mennesker ifra Jakob som sloss med engelen.  Menneskene er hvitklekke nonner og en prest som alle står med lukkede øyne og ber.  Måten bildet har skilt skikkelsene fra hverandre på tyder på at det er den virkelige verden mot den visjonære.  De hvit- og svartkledde nonnene står i en nydelig kontrast til den røde jorden.  Bildet viser både noe voldsomt og fredelig på engang! Et skikkelig blikkfang, spør du meg!