IDA LORENTZEN No. 41
STILLE OG ENSOMT
Når jeg ser tilbake på bloggene jeg har skrevet ser jeg at jeg har klart å blande kunstnere fra fortid og nåtid ganske bra, men jeg har forsømt meg litt når det gjelder dagens, norske kunstnere. Det skal jeg rette litt på nå.
En av dagens norske kunstnere, og kvinnelig sådann, er Ida Lorentzen. Hun er vel først og fremst kjent for sine bilder av tomme værelser, men hun er også en dyktig portrettmaler.
Ida Lorentzen er født og oppvokst i USA, men hadde en norsk far og flyttet til Norge i 1974 da hun kom inn på Statens Kunstakademi i Oslo. Da hadde hun allerede studert kunst i 4 år ved Boston University School of Fine Arts. I Oslo traff hun kunstneren Ulf Nielsen som hun har vært gift med siden. De bor i dag på Nesøya hvor hennes foreldre hadde sommerbolig i mange år.
Vi besøkte Nyfossum på Blaafarveverket i 2009, og der stod bilder av hennes tomme rom utstilt. De har fått et permanent tilhold der, så alle som vil kan se dem. Min første reaksjon da jeg så hennes bilder var et det var jo pent. Det er ofte en stille harmoni i bildene og lyset faller inn på en vakker måte. Det er ofte noe trygt og traust over bildene, noe gjenkjennelig. Men gradvis siver det inn at det ligger noe mer bak motivet .
Å male tomme rom begynte hun med allerede mens hun studerte i Boston. Hun var fasinert av det tomme rommet etter at modell og medstudenter hadde forlatt det. Men også en annen hendelse i livet hennes spilte inn på dette. I et intervju i bladet Aktuell Kunst i 2009 forteller hun at morens bortgang gjorde at hun følte at veggene i tilværelsen ble borte og at hun siden hadde behov for en ramme rundt livet sitt. Hun har siden viet sitt liv til slike stille rom og fører samtaler med de som er borte.
I europeisk kunsthistorie har vi hatt en lang tradisjon for genren interiørmaling. De fleste interiørmaleriene viser tidsriktig interiør som forteller mye om vår kulturhistorie opp igjennom årene. Kanskje særlig på 1600-tallet og 1800-tallet var dette populært. Ida Lorentzen hører til i denne tradisjonen men skiller seg også markant fra de tidligere malerne. Ida`s rom er tomme og tilsynelatende forlatte og forteller oss lite. Hun ønsker heller ikke å vise oss et stemningsfullt interiør, og har fortalt at hun alltid står og maler med ryggen til motivet.
Å finne et motiv å vise her var ikke lett inntil jeg leste hva Tommy Sørbø skrev om hennes bilde "In the Darkness I See the Light". I dette bildet er det egentlig ikke noe interiør i det hele tatt. Det vi ser er to speil. Det ene ligger på gulvet og det andre står lent opp mot veggen og vendt litt mot høyre. Ellers er rommet vi ser ganske mørkt, men av speilbildet på veggen skjønner vi at det er et vindu i rommet. Utenfor er det lyst og vi ser litt natur og vann så vi antar at huset ligger ved en fjordarm. Men kan vi være helt sikre? Det kan jo også være noe Ida Lorentzen husker fra et annet sted? Vi ser jo bare et mørkt rom og to speil. Fascinerende!
Lærerikt 😊
SvarSlett