MARC CHAGALL No 46.
Å MALE POESI
Nylig ble jeg minnet på at det å se et maleri i virkeligheten, og å se det avfotografert, er to forskjellige ting. Å se et maleri i virkeligheten er noe helt annet og mye rikere! Dette skjedde med meg for en tid tilbake. Jeg var på utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter og så en utstilling med bilder av Marc Chagall og jeg ble slått av hvor mye vakrere maleriene virket. Fargene var dypere og detaljene var så mange flere enn jeg hadde sett for meg.
Jeg har egentlig ikke viet Chagall så mye oppmerksomhet før. Kanskje nettopp fordi jeg bare har sett hans malerier på foto. Jeg har stort sett tenkt på han i forbindelse med scenen fra "Notting Hill" der Anna sier at sånn er det kjærligheten skulle være - som å flyte i en mørk blå himmel med en geit som spiller fiolin. Nå ser jeg at han malte poesi. Han malte poesi på en helt ny måte, og utviklet sin helt egen stil. Han er blitt beskrevet som en surrealist også.
Chagall var preget av sin russisk/jødiske bakgrunn. Det ble veldig tydelig i denne utstillingen. Utstillingen heter "Verden i opprør" og dreier seg om hans verk fra 1930 og 40-årene. En mørk tid i Europa og for alle verdens jøder. Den har dessverre en sterk parallell til dagens Europa.
Han rakk faktisk å bli nærmere 100 år! Han ble født i 1887 i Hviterussland/Belarus, men flyttet tidlig til Paris hvor han oppdaget og ble påvirket av kunstnerne der. Under 2 verdenskrig bodde han i USA, men flyttet tilbake til Frankrike i 1946. Han døde i 1985 i Cote D`Azur.
Chagall puttet mange elementer inn i bildene sine som på hver sin måte sier noe viktig om temaet. Han var også påvirket av kubismen, noe som vises i flere av hans malerier, bla i maleriet "Jeg og min landsby" fra 1911. Han hadde likevel sin helt egne avantgardistiske og personlige stil, synes jeg.
"Jeg og min landsby" var ikke på utstillingen, men jeg har valgt det fordi jeg synes at det har så mange elementer i seg som oppsummerer hans kunstnerskap. Hans jødiske bakgrunn med landsbyen, en svevende dame, dyr og kubistiske elementer. Og sist, men ikke minst - fargene. Jeg er sikker på at de er like vakre og rike som de jeg så på utstillingen!
Og husk! Gå på utstillinger!
Kommentarer
Legg inn en kommentar